Faresignaler og forbrukslån: Hvor mye lån kan jeg ha?

Det er svært rimelig å låne penger i dagens marked, og kreditt synes å være lett tilgjengelig overalt, men det betyr ikke at man ikke bør tenke seg godt om før man tar opp et nytt lån. Hvis din lånebelastning begynner å bli høy, er det en del faresignaler som tydelig forteller deg at det er på tide å ta grep.

Tradisjonelt har man i Norge hatt en forestilling om at man ikke bør ha mer gjeld enn det som tilsvarer tre ganger brutto årsinntekten din. Med dagens boligpriser, spesielt i de største byene, er dette imidlertid en regel som er mer eller mindre helt urealistisk å følge, spesielt for nyetablerte som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Regelen om tre ganger inntekt er uansett ikke spesielt nyttig, da mengden lån du faktisk klarer å betjene vil øke desto høyere inntekt du har. En del utgifter, som mat, barnehage, klær og så videre, koster det samme om du har liten eller høy inntekt, så en person med en høy inntekt vil med andre ord ha en større del av sin disponible inntekt å bruke på å betjene gjeld.

Typiske faresignaler på at du har for mye gjeld

Hvis du sliter med å få endene til å møtes og det er tomt på kontoen mot slutten av hver eneste måned, så er dette et tydelig tegn på at du må ta grep og gjøre noe før situasjonen kommer ut av kontroll. Hvis du sliter med å betjene gjelden med dagens lave rentenivå, betyr det sannsynligvis også at du er i en svært utsatt situasjon den dagen rentenivået begynner å stige igjen.

Et annet tydelig tegn på at ting går i feil retning, er hvis din gjeldsbelastning øker fra måned til måned. Dette betyr ganske enkelt at du ikke greier å betale store nok avdrag til å dekke rentekostnadene på gjelden din, og gjelden vil derfor fortsette å vokse, frem til den en dag blir så stor at den velter privatøkonomien din. Spesielt hvis du har flere smålån her og der, og kanskje et par kredittkort på toppen, er du i en utsatt posisjon og vil ha lett for å miste oversikten over din gjeld og dine økonomiske forpliktelser. I en slik situasjon skal det lite til før korthuset velter og du havner i et dypt uføre. Ofte er det nok at ett av kredittkortene går til inkasso, så står du i en situasjon der du ikke lengre kan betjene gjelden din.

Har du høy gjeld i forhold til din inntekt, vil dette også etter hvert svekke din kredittscore, og dermed også muligheten for å ta opp mer gjeld. Er du i en presset situasjon økonomisk er det å ta opp ytterligere lån selvsagt ikke det første du bør tenke på, men en lav kredittscore kan også forhindre deg fra å kunne refinansiere eksisterende, dyr gjeld, og du går dermed glipp av muligheten for å kutte lønnskostnader og kunne betale ned på gjelden din hurtigere, og må i stedet slite med de dyre lånene lengre.

Banken avgjør hvor mye du kan låne

I siste ende er det banken som avgjør om de vil innvilge deg et lån eller ikke, og dermed også avgjøre hvor mye du kan låne. Banken ser primært på to ting når de behandler en lånesøknad; Din evne til å betjene lånet, altså din inntekt og hvor mye annen gjeld du har, og hvilken sikkerhet du kan stille for lånet. Når vi snakker om forbrukslån så er disse per definisjon usikret, og det eneste banken i praksis ser på, er da hvilken evne du har til å betjene lånet. Banken har plikt til å fraråde deg å ta opp et lån, hvis de mener at det ikke er forsvarlig i forhold til din økonomiske situasjon. Men dette krever selvsagt at banken har full oversikt over din økonomi. I Norge finnes det (ennå) ikke noe sentralt gjeldsregister, og banken har derfor bare informasjonen du oppgir i lånesøknaden å gå ut ifra. Hvis du holder tilbake opplysninger her, og ikke informerer banken om hele din eksisterende gjeld, vil banken få et feil inntrykk av din økonomi, og dermed også anta at din betjeningsevne er bedre enn det som faktisk er tilfellet.

Sørg for å ha en økonomisk buffer

Mange som søker om forbrukslån har kanskje ingen stor oppsparing i banken, men viktigheten av å ha en økonomisk buffer å tære på, kan ikke understrekes nok. Ideelt sett bør du strekke deg mot å ha to månedslønner (etter skatt) som økonomisk buffer. Det betyr at om du har en månedlig inntekt på 20.000kr. Etter skatt, bør du ha en bankoppsparing på 40.000kr. Dette er lettere sagt enn gjort for de fleste, så det er viktig å ikke stirre seg blind på beløpet, om du ikke greier å spare opp to månedslønner, så vil en liten buffer uansett alltid være bedre enn slett ingen buffer. Uansett hvor mye gjeld du har, bør du derfor gjøre ditt ytterste for å spare litt hver måned. Det trenger ikke å være snakk om mye penger, et par hundrelapper er bedre enn ingenting. Hvis du har en tendens til å lett falle for fristelser og ta av din oppsparte buffer til ting som egentlig ikke er strengt nødvendig, bør du innrette sparekontoen slik at det er vanskelig for deg å ta ut penger fra den. Du kan for eksempel ha sparekontoen i en annen bank, slik at du ikke ser pengene hver gang du logger inn i nettbanken hos din hovedbankforbindelse.

Skaff deg oversikt over økonomien din

Det aller beste du kan gjøre for å unngå problemer, er å skaffe deg en solid oversikt over din økonomi. Hvis du har dårlig råd og mange ubetalte regninger er dette kanskje ingen hyggelig oppgave, men det er desto mer nødvendig og den eneste veien ut av uføret. Lag en liste over alle dine lån, med informasjon om hva saldoen er på hvert lån, hvor mye du betaler i renter og gebyrer og hvor stort avdrag du har på lånet hver måned. I tillegg bør du lage deg et detaljert budsjett over husstandens økonomi, slik at du ser hva pengene blir brukt på, og får avdekket plasser der du kan spare og kutte kostnader.